Fra skapet til mor hentet jeg fram en stabel med gamle familiebilder. Det var i grevens tid. Mor var over 90 år, og den siste som kunne fortelle.

Det ga meg støtet til å lete fram historiene om dåpsbarnet som julaften 1911 ble rodd over fjorden i åpen båt, om den gang Fjære prestegård brant og kirkebøkene gikk tapt, om han som var skipper på sju store seilskuter og rundet Kapp Horn åtte ganger, og om kirkesangeren som var lærer i 38 år uten annen utdanning enn den han hadde fått hos presten.

Nytt foredrag med tanke for at det kan inspirere andre til å snakke med slektens eldste før det er for sent. En «bestillling» fra Vestfold Slektshistorielag, dette. Alle familier har en glemmebok med noen helt unike historier.